Bach: Organ Works, ATBCD 6-8
Klassisk Musikkmagasin 1 - 2007. Martin Anderson.1 2 3 4 5 6
Dette settet byr på Bach-spill på høyt nivå: Nordstoga glemmer ikke et øyeblikk at det er danseformer som besjeler så mye av Bachs musikk, og hans fremførelser har en livgivende spenst og fremdrift: uansett hvor godt man tror man kjenner disse verkene, når de behandles med slik dyktighet får de helt nytt liv. Og med et fint instrument - Ryde og Berg-orgelet i Oslo domkirke - i en innspilling som samtidig er overordentlig varmt og utpenslet i detaljene, må resultatet bli en vinner. Innpakningen er minimal - elegante pappomslag, korte men dekkende tekster av Tor Tveite - en førsteklasses utgivelse.
I det store format.
Dagbladet søndag 07.01.2007, Ståle Wikshåland:
J.S. Bach slått opp i stort format.
Domorganist Kåre Nordstoga ble både priset og rost for innsatsen ved orgelet i fjor. Så det er bare betimelig at han slår litt på stortromma på sin nyeste CD-utgivelse, med Bachs «Orgelbüchlein» komplett, pluss noe kraftfulle soloverker for orgel fordelt, over tre CD-er, utkommet på Afontibus.
Det er en mektig utgivelse. Selv om hvert av de 45 enkeltnumrene i Bachs egen samling er små i formatet, er den samlede effekten av dem voldsom. I hvert fall når de spilles slik Nordstoga gjør det her. Vi følger Nordstogas ferd gjennom Bachs noteganger på det flott klingende Ryde & Berg-orgelet i Oslo Domkirke.
Og det er ikke minst Nordstogas evne til å bygge opp de helt store forløpene som imponerer. På flere måter overskrider han orgelets karakter av å være en gigantisk, mekanisk spilledåse. Ikke bare får han musikken til å bruse, sånn helt uforliknelig, men tar oss også inn i de mest finstilte kontrapunkt, der den kompliserte stemmeveven nesten blir gjennomsiktig, takket være den mest nyanserte musiseringen du kan drømme om på et orgel. Resultatet blir Johann Sebastian Bach i helfigur, slik han komponerte i den delen av sin karriere som falt i Weimar. Altså relativt tidlig, men fullmodent likevel.
Konge på instrumentdronning
Aftenposten 12.01. 2007, KJELL HILLVEG:
J.S. BACH: Orgelverker.
Hva med å fortsette det nye musikkåret på festligste vis? Med orgelmusikk.
SKIKKELIG ORGEL-pomp-og-prakt.
Orgelbrus av edleste kaliber. Fanget inn i hovedstadens kirkemusikalske storstue, Oslo domkirke. Domkirken som for tiden gjennomgår en nærmest totalrestaurering og derfor er utilgjengelig for tilhengere av den musikken som de aller fleste forbinder med et slikt lokale. Det mektige orgelbruset. Og mektig er det vi kan oppleve på ukens utvalgte. Det største geniet når det gjelder komposisjoner for alle instrumenters dronning, Johann Sebastian Bach, er overdådig til stede. Mye av det sentrale fra den store mesters hånd strømmer ut av lydkanalene. Komplett medrivende og herlig overkjørende.
Nordstoga.
Mannen som sitter på orgelkrakken og er medvirkende årsak til denne høytidsstunden, er han som er betalt for å gjøre det: Kåre Nordstoga, og det fabelaktige instrumentet er det nye Ryde og Berg-orgelet, som har fått status som et "syngende" orgel. Veltilpasset i sitt bruk. Et av de beste som finnes, sier de som skjønner seg på slikt.
Jeg sa mye av det sentrale. Her savnes toccataene og triosonatene. Men dem har han spilt inn tidligere, på SIMAX. Sentralt står samlingen av koralforspillene som går under fellesbetegnelsen "Orgelbüchlein". 45 inspirerte bearbeidelser av salmer som ble benyttet i kirkelig sammenheng på den tiden og som fortsatt er i bruk. En del av dem finner vi også i den norske salmeboken.
Kirkeåret rundt.
Rekkefølgen er ikke tilfeldig. Bach starter med koraler som angår adventstiden, og så følger vi hele kirkeåret, via jul, påske og pinse. Men det interessante ved hele den aktuelle produksjonen, som fyller 3 CD-er, er hvordan Nordstoga presenterer koralene og hvordan han rammer det inn til en stor helhet.
Den første CD-en inneholder salmene som har med advent og jul å gjøre. Her spiller han som innledning det lyriske, nesten pastorale A-moll-preludiet med tilhørende fuge. Og som postludium gir han oss preludiet og fugen i E-moll. Stemningen blir mild og god.
Flytter vi oss til CD nummer to, er det pasjonstidens og langfredagens drama og dens dramatikk som råder. Der trår Nordstoga innledningsvis til med den store fantasien og fugen i G-moll, mens han til utgang foredrar det som av mange regnes som selveste mesterverket, nemlig "Passacaglia" i C-moll.
Den tredje CD-en som starter med oppstandelsen, innledes med preludium og fuge i D-dur. Preludiet som starter med en oppadgående skala. Bach bruker D-dur når oppstandelse og fest var sentral, f.eks. "Et Ressurexit" i H-moll-messen. Magnificat og åpningen av juleoratoriet går også i D-dur. Kanskje er denne innrammingen bevisst fra artistens side. En kapasitet på området som jeg har brukt som konsulent, tolker det slik.
Brus, ikke grøt.
Det er som sagt blandingen av det storslagne og det intime som fascinerer, og Nordstoga tar godt vare på skjønnheten i melodien, så vel som klarheten i det kontrapunktiske. Det bruser, men ender aldri som en grøt. Et strålende eksempel er dobbelkanonen "O Lamm Gottes". Helt grandiost klinger "O Mensch, bewein dein Sünde gross". Bearbeidelsen betraktes som det aller ypperste som er laget av barokk forsiringskunst.
Men toppen er "Passacagliaen". Den formes med en stor musikers mesterskap. I Kåre Nordstoga har Norge en kunstner som på sitt instrument kan måles med det beste på internasjonalt nivå. Han har vist det tidligere.
Nå legger han nok en alen til sin egen vekst med sin nyeste utgivelse. Den bæres også frem av en strålende lydkvalitet, som er signert det lille norske selskapet Afontibus.
Av Torkil Olav Baden (Musikkredaksjonen, NRK P2, 10. januar 2007)
Domorganist Kåre Nordstoga sitter ved orgelet i Oslo Domkirke. På notestativet har han Bachs samling "orgelbüchlein" - den lille orgelboken. De 45 korte satsene i denne samlingen er nå samlet på en ny CD-utgivelse som består av 3 CD-er. Dette er en stor orgelmanifestasjon, for Nordstoga gnistrer når han spiller.
Orgelskole.
"Den lille orgelboken, der begynnerorganisten får innføring i å gjennomføre en koral på de forskjelligste måter. Han kan også dyktiggjøre seg i pedalspill. Gud alene ære. Vi derav skal lære."Slik kan man oversette tittelbladet til ”Orgelbüchlein”, ”Den lille orgelboken”. Og de 45 korte satsene er litt av en orgelskole, både i hvordan man kan komponere og hvordan man kan spille.
Orgelbüchlein.
Dette er en svært omfangsrik utgivelse med to og en halv times musikk. Og variasjonsrikdommen er en fryd med fargerike kontraster fra stykke til stykke. Slik blir det også en test på hva instrumentet kan by på. Nå er det snart blitt ti år siden den finsk-norske orgelbyggeren Jan Ryde leverte dette prektige og allsidige instrumentet.
Orgelkonserter.
De tre platene er som tre ruvende orgelkonserter i og med at de også har noen større verker først og sist på hver av de tre platene, preludier og fuger og den mektige passacagliaen. Lydteknisk er utgivelsen svært vellykket, med en orgelklang som både er tydelig og stor. Nordstoga har arbeidet lenge med musikken til Bach og flere ganger framført hans samlede verker i konsertserie i Oslo domkirke. Han er virtuos, temperamentsfull, stødig og klar i sin tolkninger av dette mangfoldige stoffet.
Bach tok for seg sin samtids salmeskatt, det som ble sunget i tidens gudstjenester fra tidens salmebøker. Bach-koral betyr nemlig ikke komponert av Bach, men arrangert.
Det er store hull i vår kunnskap om akkurat når Bach lagde denne skolepregete samlingen med salmearrangementer for orgel. Vi har alltid visst at det var før han kom til Leipzig, da han var i tjeneste hos hertugen i Weimar. I 1716 ventet Bach å bli forfremmet til kapellmester. Men det skjedde ikke, og han søkte avskjed.
Arresten.Da ble hertugen rasende, og i hoffets protokoll står det kort og fyndig:
6. november ble den herværende konsertmester og hofforganist, Bach, på grunn av halsstarrige forsøk på å framtvinge sin avskjed, satt i arrest på rådstuen". Og deretter står det at han etter fire uker "ble gitt avskjed i unåde ved hoffsekretæren og samtidig løslatt fra arresten".
Personlig har jeg alltid svermet for den tanken at Bach satt i novemberkulden i cellen og hutrende komponerte i skinnet fra et fattigslig stearinlys. Siste nytt fra Bach-forskerne, som har studert forandringene i noteskriften til Bach, er tidsangivelsen 1708-15 og kanskje litt før og kanskje litt etter.
Så jeg gir ikke opp min visjon om ”Orgelbüchlein” i fengslet i 1716. Det forhindrer ikke at det gnistrer av musikken, og det gjør det også av spillet til Kåre Nordstoga.